På begynnelsen av denne uka skjønte jeg ikke hvordan jeg skulle klare å holde ut, eller det vil vel si at jeg egentlig ikke viste hvordan jeg skulle holde ut fram til da før den tid òg. Men takket være Gud har jeg klart det. Denne uka har jeg virkelig fått merke hva det vil si å hvile hos Gud! Jeg har ofte hørt snakk om det å hvile i Jesus, og har alltid sett på det slik at man måtte lese i Bibelen. Men nå har jeg funnet min hvile i Jesus Kristus. Det kan jeg forsovet dele med andre å. Min hvile har vært å kunne gå inn på rommet mitt, høre på kristne sanger og bare liggi i fosterstilling på senga. Det har vært så sykt deilig denne uka med lekser, norsk stil, gloseprøve, tro prøve og ikke minst - det værste av alt. Fysikk prøve. Og jeg har merket at jeg virkelig har fått energien min tilbake. Gud har gjort slik at jeg har klart å holde meg positiv hele denne uka, gitt meg energi og vist meg at jeg vil klare dette! Mens jeg skriver det her kom jeg til å tenke på bibelverset:
I fred vil jeg legge meg ned og sove.
For du, Herre, bare du
lar meg hvile trygt.
-Salme 4,9
For du, Herre, bare du
lar meg hvile trygt.
-Salme 4,9
Jeg trur jeg aldri har vært så "nærme" Gud som det jeg har vært de siste ukene. Som en møteholder sa til meg i fjor om det og tro, et at det bygger på to ting. Og en av dem var erfaring. Nå føler jeg faktisk at jeg begynner å få den erfaringa. Bl.a. har jeg flere eksempler på at bønn funker. Jeg kan forresten dele 2 av de med dere:
Begge disse tinga hendte i sommer. Det ene var rett etter skoleslutt. Jeg hadde enda ikke fått meg noe jobb. Jeg hadde søkt om å få være hjelpesykepleier på 2 gamlehjem, søkt i flere butikker, og hørt der jeg jobbet i fjor. Alle steder måtte jeg være 18, unntatt der hvor jeg jobbet i fjor hvor jeg aldri fikk noe svar. Ikke så lenge før skolen slutta hadde jeg ringt et gamlehjem der jeg bor og spurt om jeg i alle fall kunne vaske. Da fikk jeg først beskjed om at de var fulltallig, men at hun kunne sjekke det opp. Senere så ringer hun meg opp igjen og sier at jeg i alle fall kan jobbe litt i juni, noe mer viste hun ikke enda. Så skulle jeg stikke innom når jeg kom tilbake.
Så snakker jeg med en kompis på MSN, det var like før jeg først skulle stikke innom Kiwi for å høre der Jeg hadde nemlig ikke fått svar på søknaden min der enda. Sjefen ville nemlig helst ha en som er 18, så skulle jeg innom gamlehjemmet etter på. Som sagt så snakket jeg med denne kompisen, så spør han "skal jeg be for deg?". Jeg ble egentlig litt overrasket. På den tiden følte jeg egnetlig at det var en teit ting å be om, men så skal jeg "ja, det hadde vært fint, tusen takk :)". Så stikker jeg først innom Kiwi. Der hadde de funnet en annen. Da må jeg si at jeg følte meg skikkelig mislykket. Jeg hadde prøvd å få jobb så mange steder, og ingen ville ha meg. Hva er galt med meg liksom? Men så stikker jeg innom gamlehjemmet. Egentig var det slik at jeg bare skulle jobbe 3 dager i 2 uker i juni fordi en hadde blitt sykemeldt. Men så hadde plutselig en til blitt sykemeldt og da kunne jeg få jobbe hverdag, og akkurat de ukene jeg ville i juli. Jeg ble så glad! Plutselig fikk jeg jobb! Da jeg sendte meld for å fortelle dette til kompisen min sa han noe veldig viktig. Vi må huske å TAKKE!! Tusen takk Gud! Bønn funker!
Det andre eksempelet mitt er også fra i sommer. Som sikkert ganske mange har fått med seg så var jeg på språkreise fra 1 juli - 21 juli. Uka før jeg skulle reise hadde jeg vært på hytta, og jeg kom hjem ca 2 dager før jeg skulle reise. I posten hadde jeg fått et nytt bankort, og i brevet stod det at jeg kunne klippe i stykker det gamle og at koden var det samme. Så jeg tenkte litt på det her da, og fant ut at det ville jo være veldig gøy å gjøre, selvom jeg følte at det kanskje ville være litt dumt. Men jeg klippet det i stykker og beundret mitt nye og fancy kort.
Dagen etter skulle jeg til Oslo med ei jente fra Tromsø. Vi hadde blitt kjent fordi begge er Trond Kirkvaag fan (R.I.P<'3), og hadde bestemt oss for å besøke graven hans siden hun skulle besøke en tante el noe som bodde ikke så langt fra meg. Så dagen etter møtes vi, og jeg skal kjøpe billett til Oslo på en sånn automat - med det nye kortet mitt. Men det funker ikke. "Jaja, er vel bare automaten da" tenker jeg og betaler med kontanter. Så får jeg litt mer kontanter av mamma siden jeg måtte kjøpe en gave til vertsfamilien min også mens jeg var i Oslo. Så reiser vi til Oslo, og jeg tenkte at jeg nesen måtte prøve kortet mitt en gang til, og jeg stikker til en minibank. Det funker ikke der heller, og jeg kjenner at jeg begynner å bli litt smånervøs. Jeg skal reise neste dag til Tyskland, og kortet mitt funker ikke! Så snakker jeg med mamma på telefon, så skal hun prøve å høre i banken, mens jeg må prøve å finne en postbanken i Oslo. Stakkars jenta som var med meg, jeg var ganske fjern der jeg gikk med ho i Oslo og prøvde å finne EF kontoret (altså det språkreise byrået jeg reiste med), fordi jeg trengte en brosjyre jeg skulle skrive under på. Jeg gikk helt i mine egne tanker! Så ringte mamma meg og fortalte at det tar 3 uker å få ny kode - 3 uker! Jeg skulle være borte i 3 uker, da kunne jeg ikke få ny kode om 3 uker! Jeg ble bare mer og mer stressa, og jeg begynte å be inni meg om at det måtte ordnes på en måte. Ikke kunne jeg ta kortet til mamma, ikke kunne jeg ha med meg så mye i kontanter. Jeg veit jo aldri hvor mye penger jeg bruker, og det var anbefalt å ha med seg 5 000 kr. Tenk det 5 000 kr i kontanter!
Etter hvert fant vi kontoret etter mye fram og tilbake. Jeg fikk hendta brosjyrene mine, og så fortalte jeg saken min til denne EF dama og spurte om ho visste om noe jeg kunne gjøre. Så nevnte hun at Forex gir ut bankkort hvis du har mista kortet ditt i utlandet og sånn, og at du kan bruke det i bankene i utlandet. Jeg ble litt mer letta av dette, men var fortsatt veldig stressa. Midt under denne prosessen (jeg husker ikke helt når, men det var nok når jeg var på det mest stressa punktet) sendte jeg melding til noen venner av meg og lurte på om de kunne be for meg, og jeg fikk beskjed om at det skulle de gjøre. Først stikker jeg innom postbanken og snakker med dem der, og han kunne ikke gjøre noe, så stikker vi innom Forex banken som også heldigvis er på oslo s, og der får jeg vite at jeg kunne opprette en konto som jeg kunne overføre penger til. Så jeg får med meg stefaren min (som vi møtte litt seinere), fordi jeg måtte ha med meg en foresatt for å få lagd kontoen, så overfører han penger til meg, i tillegg så får jeg tatt ut en del euro siden det alltid er lurt å ha litt kontanter de første dagene. Men når det var fikset. Da, da skal jeg si jeg var letta! Og dere kan tro jeg bad mye! Hvis jeg faktisk ikke hadde reist til Oslo den dagen hadde jeg faktisk ikke funnet ut om bankkortet funka heller. For mamma hadde egentlig tenkt til å veksle penger for meg noen dager før, men siden jeg skulle til oslo kunne jeg like så greit gjøre det selv.
Jeg syns den hendelsen der er et tydelig bevis på at bønn funker! En annen ting jeg kan nevne i samme slengen er jo den at jeg har egentlig aldri skjønt vitsen med at man ber sammen, eller at flere ber om samme ting. Fordi Gud hører jo bønnene våres, og hvilken forskjell utgjør dem om jeg ber om det alene eller om vi er flere som ber om det? Men så leste jeg i Matteus evangeliet og fant dette verset her, som jeg følte gav litt svar på det "Alt det to av dere her på jorden blir enige om å be om, skal de få av min Far i himmelen. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem" Bønn funker dere, husk å be; selv for den minste ting, og be sammen med folk! Gud gjør underverker. Men husk alltid på å TAKKE! For det er makt i de foldede hender..
Begge disse tinga hendte i sommer. Det ene var rett etter skoleslutt. Jeg hadde enda ikke fått meg noe jobb. Jeg hadde søkt om å få være hjelpesykepleier på 2 gamlehjem, søkt i flere butikker, og hørt der jeg jobbet i fjor. Alle steder måtte jeg være 18, unntatt der hvor jeg jobbet i fjor hvor jeg aldri fikk noe svar. Ikke så lenge før skolen slutta hadde jeg ringt et gamlehjem der jeg bor og spurt om jeg i alle fall kunne vaske. Da fikk jeg først beskjed om at de var fulltallig, men at hun kunne sjekke det opp. Senere så ringer hun meg opp igjen og sier at jeg i alle fall kan jobbe litt i juni, noe mer viste hun ikke enda. Så skulle jeg stikke innom når jeg kom tilbake.
Så snakker jeg med en kompis på MSN, det var like før jeg først skulle stikke innom Kiwi for å høre der Jeg hadde nemlig ikke fått svar på søknaden min der enda. Sjefen ville nemlig helst ha en som er 18, så skulle jeg innom gamlehjemmet etter på. Som sagt så snakket jeg med denne kompisen, så spør han "skal jeg be for deg?". Jeg ble egentlig litt overrasket. På den tiden følte jeg egnetlig at det var en teit ting å be om, men så skal jeg "ja, det hadde vært fint, tusen takk :)". Så stikker jeg først innom Kiwi. Der hadde de funnet en annen. Da må jeg si at jeg følte meg skikkelig mislykket. Jeg hadde prøvd å få jobb så mange steder, og ingen ville ha meg. Hva er galt med meg liksom? Men så stikker jeg innom gamlehjemmet. Egentig var det slik at jeg bare skulle jobbe 3 dager i 2 uker i juni fordi en hadde blitt sykemeldt. Men så hadde plutselig en til blitt sykemeldt og da kunne jeg få jobbe hverdag, og akkurat de ukene jeg ville i juli. Jeg ble så glad! Plutselig fikk jeg jobb! Da jeg sendte meld for å fortelle dette til kompisen min sa han noe veldig viktig. Vi må huske å TAKKE!! Tusen takk Gud! Bønn funker!
Det andre eksempelet mitt er også fra i sommer. Som sikkert ganske mange har fått med seg så var jeg på språkreise fra 1 juli - 21 juli. Uka før jeg skulle reise hadde jeg vært på hytta, og jeg kom hjem ca 2 dager før jeg skulle reise. I posten hadde jeg fått et nytt bankort, og i brevet stod det at jeg kunne klippe i stykker det gamle og at koden var det samme. Så jeg tenkte litt på det her da, og fant ut at det ville jo være veldig gøy å gjøre, selvom jeg følte at det kanskje ville være litt dumt. Men jeg klippet det i stykker og beundret mitt nye og fancy kort.
Dagen etter skulle jeg til Oslo med ei jente fra Tromsø. Vi hadde blitt kjent fordi begge er Trond Kirkvaag fan (R.I.P<'3), og hadde bestemt oss for å besøke graven hans siden hun skulle besøke en tante el noe som bodde ikke så langt fra meg. Så dagen etter møtes vi, og jeg skal kjøpe billett til Oslo på en sånn automat - med det nye kortet mitt. Men det funker ikke. "Jaja, er vel bare automaten da" tenker jeg og betaler med kontanter. Så får jeg litt mer kontanter av mamma siden jeg måtte kjøpe en gave til vertsfamilien min også mens jeg var i Oslo. Så reiser vi til Oslo, og jeg tenkte at jeg nesen måtte prøve kortet mitt en gang til, og jeg stikker til en minibank. Det funker ikke der heller, og jeg kjenner at jeg begynner å bli litt smånervøs. Jeg skal reise neste dag til Tyskland, og kortet mitt funker ikke! Så snakker jeg med mamma på telefon, så skal hun prøve å høre i banken, mens jeg må prøve å finne en postbanken i Oslo. Stakkars jenta som var med meg, jeg var ganske fjern der jeg gikk med ho i Oslo og prøvde å finne EF kontoret (altså det språkreise byrået jeg reiste med), fordi jeg trengte en brosjyre jeg skulle skrive under på. Jeg gikk helt i mine egne tanker! Så ringte mamma meg og fortalte at det tar 3 uker å få ny kode - 3 uker! Jeg skulle være borte i 3 uker, da kunne jeg ikke få ny kode om 3 uker! Jeg ble bare mer og mer stressa, og jeg begynte å be inni meg om at det måtte ordnes på en måte. Ikke kunne jeg ta kortet til mamma, ikke kunne jeg ha med meg så mye i kontanter. Jeg veit jo aldri hvor mye penger jeg bruker, og det var anbefalt å ha med seg 5 000 kr. Tenk det 5 000 kr i kontanter!
Etter hvert fant vi kontoret etter mye fram og tilbake. Jeg fikk hendta brosjyrene mine, og så fortalte jeg saken min til denne EF dama og spurte om ho visste om noe jeg kunne gjøre. Så nevnte hun at Forex gir ut bankkort hvis du har mista kortet ditt i utlandet og sånn, og at du kan bruke det i bankene i utlandet. Jeg ble litt mer letta av dette, men var fortsatt veldig stressa. Midt under denne prosessen (jeg husker ikke helt når, men det var nok når jeg var på det mest stressa punktet) sendte jeg melding til noen venner av meg og lurte på om de kunne be for meg, og jeg fikk beskjed om at det skulle de gjøre. Først stikker jeg innom postbanken og snakker med dem der, og han kunne ikke gjøre noe, så stikker vi innom Forex banken som også heldigvis er på oslo s, og der får jeg vite at jeg kunne opprette en konto som jeg kunne overføre penger til. Så jeg får med meg stefaren min (som vi møtte litt seinere), fordi jeg måtte ha med meg en foresatt for å få lagd kontoen, så overfører han penger til meg, i tillegg så får jeg tatt ut en del euro siden det alltid er lurt å ha litt kontanter de første dagene. Men når det var fikset. Da, da skal jeg si jeg var letta! Og dere kan tro jeg bad mye! Hvis jeg faktisk ikke hadde reist til Oslo den dagen hadde jeg faktisk ikke funnet ut om bankkortet funka heller. For mamma hadde egentlig tenkt til å veksle penger for meg noen dager før, men siden jeg skulle til oslo kunne jeg like så greit gjøre det selv.
Jeg syns den hendelsen der er et tydelig bevis på at bønn funker! En annen ting jeg kan nevne i samme slengen er jo den at jeg har egentlig aldri skjønt vitsen med at man ber sammen, eller at flere ber om samme ting. Fordi Gud hører jo bønnene våres, og hvilken forskjell utgjør dem om jeg ber om det alene eller om vi er flere som ber om det? Men så leste jeg i Matteus evangeliet og fant dette verset her, som jeg følte gav litt svar på det "Alt det to av dere her på jorden blir enige om å be om, skal de få av min Far i himmelen. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem" Bønn funker dere, husk å be; selv for den minste ting, og be sammen med folk! Gud gjør underverker. Men husk alltid på å TAKKE! For det er makt i de foldede hender..
