...

Okay i forrige innlegg skrev jeg at livet endelig kan nytes - det er bare delvis sant. For akkurat nå har jeg en smule kjærlighettssorg. I går ble jeg nemlig dumpa. Men jeg forstår det jo. Vi var totalt forskjellige, og jeg bor trossalt et stykke unna. Likevel ble jeg lei meg. Jeg var blitt veldig glad i ham. Men samtidig visste jeg jo egentlig før vi ble sammen at det kom ikke til å vare sånn kjempe lenge. Selv om jeg hadde håpet på litt lenger :-/

Så i går satt jeg å hørte på deppesanger, mens jeg prøvde å pakke til Mallorca. Hmm litt merkelig å tenke på. Før på dagen snakket jeg akkurat med ei venninne om hvor mye jeg gledet meg til å komme hjem å se ham igjen, og nå er det over. Men sånn er livet...

Men heldigvis har jeg gode venner, og om under 5 timer begynner reisen til Mallorca :)

"Og derfor er jeg ved godt mot når jeg er svak, blir mishandlet, er i nød, forfølgelser og vanskeligheter. For når jeg er svak, da er jeg sterk. " 2.Kor 12.10

"Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten." 1.Kor 13.13