Èn mann. 76 døde. Massakrert. Flere savnet. Ødeleggelser for millioner. 2000 arbeidsplasser i grus. Påkjenninger som ingen unge noen gang burde få oppleve. En nasjon - en verden i sorg. Sammen.Likevel er det godt å se, i alt det forferdelige som har skjedd, hvordan kirken har blitt et samlingspunkt. Ikke bare Oslo domkirke, men alle kirkene i Norge. At når alt er som mørkest er det her man finner trøst og håp. Jeg hørte NRK programlederen sitere fra 1 Korinterbrev 13:13 på søndag: "Så blir de stående her disse tre: Tro, håp og kjærlighet, men størst blant dem er kjærligheten". Gud er ikke død, slik Nietzsche en gang sa. Tvert imot. Gjennom å gjengjelde hat med kjærlighet ser vi hvor Han er. For Gud jobber gjennom mennesker - om man vet det eller ikke, og Gud er kjærlighet. Han har ikke forlatt oss, men er her og gir trøst og varme. Gir oss styrke når vi er svak. Kjærligheten kan vi se i hele landet. Fakkeltogene, og ikke minst rosetoget i Oslo. Han er her, midt i blant oss.
"Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder, og Jeg vil gi dere hvile"
Matteus 28:11
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar