Nå har jeg jobbet en helg på gamlehjemmet i ferien. Jeg jobber på dementes avdelingen og i dag begynte jeg å tenke litt. Jeg tror det er bra og ikke vite hvordan vi blir som gamle. Tenk hvis du har vært oppegående hele livet, og plutselig husker du ingenting. Du klarer ikke å kle på deg, heller kaffe på brødskiva, tror foreldrene dine skal komme å hente deg, har angst, er forvirret, og du skjønner rett og slett ikke hva som skjer med deg. Tenk så forferdelig, og ikke minst for de rundt deg også. Du forandrer personlighet helt!
Derfor er det viktig at noen har lyst til å passe på deg når du blir gammel og grå. Være der når du er redd, hjelpe deg med det du ikke får til, respekterer deg selv om du er på ditt værste, være tålmodig når du henger deg opp i den samme detaljen hele tiden...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar